Laveste punktet i verden

I dag har vi nok en gang vært på dagstur, denne gangen gikk ferden til Jericho og Dødehavet, og heldigvis ble det ikke like dramatisk som forrige tur. 

Vi dro av gårde tidlig i dag hele gjengen, i tillegg til de tre nye vernepleierstudentene fra Lillehammer som har kommet for å være  her i tre måneder sånn som oss. Det første vi gjorde var å dra til Jericho, som er en av verdens eldste byer, funnet spor av byen fra ca 11 000 år tilbake. Da vi kom dit tok vi en taubane som første oss over gamlebyen og opp til et fjell på andre siden hvor det var utsikt over hele byen. Fjellet er kjent som Mount of Temtation, for det var visstnok her at Jesus fastet i 40 dager og ble fristet av djevelen. Det var en kirke, så klart, i tillegg til en restaurant. Utrolig hvordan noen velger å bosette seg på sånne steder og hvordan de i det hele tatt greier å bygge ut er meg et under. Så det var gøy å få sett.

Da vi var ferdig med dette gikk turen videre til jordoverflatens laveste punkt, Dødehavet, noe vi har gledet oss til lenge. Det var større enn jeg trodde der, og vannet der må virkelig forsvinne fort for jeg hørte rykter om at det kan være borte om rundt 15 år. Vi plasket ikke rundt i vannet som vi ellers gjør, for det ville i så fall vært en smertefull opplevelse. Greide få en dråpe vann i øyet og jeg måtte stå med det igjen i flere minutter før jeg greide åpne det. Det sier litt om hvor salt vannet er. Det var heller ikke lov til å ligge/svømme på magen på grunn av nettopp hvor farlig det er om man skulle være uheldig å få mye i øynene og munnen. Vi smurte oss inn med leiren som er der og duppet rundt i vannet så det har vært en veldig avslappende dag. Huden er kjempemyk etter leiren så det var tilleggs poeng! Utrolig hvor lett det var å flyte i vannet, trengte ikke bruke en muskel på å flyte, jeg kunne til og med stå oppreist i vannet uten å være borte i bunnen uten noe problem. Jeg fikk også litt vondt i foten i det jeg trodde jeg tråkket på en stor stein i vannet, stein var det ikke, for det var et lite berg full av salt. Fikk plukket av noe av det i hele “steiner”, altså saltkrystaller som sitter sammen som en sten. Pretty cool..

Etter en dag der med oppvartning av kaffe, chai, vannpipe og mat dagen lang var det på tide å dra hjem. (Her er det ikke noe problem å dra på tur for de bare tar med seg en hel propantank og kopper og kar så er det servering all day). På vei hjem fikk vi oppleve å bli stoppet i checkpoint for andre gang. Pass ble gjennomgått og veilederen vår fikk en hel rekke spørsmål om unødvendige ting som feks. hvor mye han tjente osv. Da de sendte oss av gårde fikk vi et glisende “Have fun in Israel” for så å si, “Take care, fuck me” gjennom vinduet i det vi kjørte av gårde. Jada, her er de så hyggelige så det så. Resten av turen hjem gikk fint, og i morgen skal vi begynne planlegging av hvordan vi skal fikse biblioteket og muligens gangen nede, noe som blir mulig på grunn av innsamlingen vi har gående! :-)

Ser på utsikten over Jericho

Take care,

-S

I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go, og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo

Salam Aleikum.

Dessverre vært litt lite blogging i det siste, vi har jo slitt med sykdom som har gått på rundgang i tillegg til at man alltid blir veldig sliten her nede selv om det ikke alltid er så mye jobbing, dette mye fordi vi bor 9 jenter oppå hverandre i tillegg til at vi bor der vi jobber.

Forrige uke dro gjengen på tur til Betlehem, dette var en organisert tur fra skolen sin side og vi gledet oss veldig. Planen for dagen var rundtur i flyktningeleiren Aida som ligger rett utenfor, før vi skulle besøke kirken som er bygget på Jesus fødested.

Klokken ni onsdag morgen var vi alle pakket og klare(noen av oss litt ekstra siden vi skulle til Jerusalem på helgetur etterpå). Turen inn gikk veldig fint, og denne gangen kom vi frem dit vi skulle uten bussproblemer, siden den ble fikset sist gang den stoppet når vi var på tur.. Da vi kom frem til Aida Camp fikk vi litt generell info om campen på centeret der. Det er en ganske liten camp, siden de bare er rundt 5000 mennesker med en halv kvadrat km å boltre seg på. Her i Balata bor det jo rundt 28 000 på 1 kvadrat km så vi følte de hadde veldig stor plass. Det som er spesielt her i campen er at muren går på tre sider av campen, noe som tilsier at det er veldig kontrollert. Da vi gikk opp på taket så vi dette veldig godt og det var ikke vanskelig å få øye på vaktene som satt og passet på i tårnene sine. Vi la også merke til at det gikk noen barn i gaten under oss og plukket stein, men tenkte ikke så mye mer over dette.

Etter omvisningen på centeret var vi klare for en guidet tur rundt i campen med en mann som jobbet på centeret. Det var ganske stor kontrast fra befolkningens side der, i forhold til hva vi er vant med. Her i Balata får man ikke gå i fred i gatene uten at alle barna kommer løpende og skriker “Hi, what’s your name”, i kor. Det var dermed ganske behagelig å gå rundt der. Det ene vi la merke til var at det var veldig mye røyk på et sted langs den ene muren, og dette var tydeligvis vanlig for barna pleide å tenne på bildekk der. Vi tuslet litt rundt, og ganske så fort var vi på vei tilbake til centeret. Stusset litt over at turen var så kort, men tenkte ikke noe særlig over det, er jo så vant til “arabic times” her nede så regnet med at det var et møte vi skulle tilbake på siden de er så utrolig glad i det her nede. På vei tilbake til centeret gikk vi forbi stedet hvor bildekkene sto i fyr, og det hadde samlet seg en gruppe barn som sto og kastet stein på flammene og veggen.
Gruppa går fortere og fortere og jeg ender så klart opp bakerst siden jeg er opptatt med å ta bilder, plutselig skriker Heidi at jeg skal legge bort kamera mitt og i det jeg ser nedover gata og utenfor centeret skjønner jeg hvorfor.. Der hadde vi fått selskap av en gjeng fra PA(palestinsk militære) som hadde samlet seg utenfor centeret. Vi får beskjed om å gå inn siden det tydeligvis bygget opp til bråk. Det var også derfor turen vår rundt i campen ble så kort fordi guiden vår hadde fått beskjed om at vi måtte komme oss inn igjen. Vi ble stående utenfor centeret en stund for å se på barna som løp oppover gatene og kastet steiner mot muren. Etter et par minutter forsvant PA og vi kunne se at det var mer livat oppe i tårnet på muren.

Vi står der og snakker og det tar ikke lange tiden før vi hører et par smell, og et par sekunder etterpå daler det ned tåregass. De lander på bakken kanskje 15 meter unna litt, og vi blir stående der og se på at de fleste barna løper, mens et par tar opp tåregass granaten og kaster den unna. Det ryker og vi står der med store øyne et minutt før vi plutselig kjenner det og løper inn. Øyne og nese rant som en flom, og det svei så jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Etter en stund inne blir det stille så vi bestemmer oss for å gå opp på taket for å se hva som skjer. Det har roet seg i gatene, men det tar ikke lange stunden før barna er på plass igjen, nå fit for fight, med gensere og tørkler tullet rundt nese og munn. De kaster mer steiner og det tar ikke lange tiden før det igjen smeller, bare at denne gangen kom det flyvende to meter over hodet vårt. Tror ikke de i tårnet var så fornøyd at vi sto på taket og fikk med oss alt som skjedde, både med øyne og kamera så de ville vel ha oss unna. Det landet en del i gata utenfor, samme sted som sist, mens den ene som gikk rett over hodet vårt landet på andre siden vegg i vegg med centeret så det var bare flaks at den ikke landet på taket. Gatene var fulle med røyk, og igjen kommer det en strøm med tårer. Det var ikke så veldig mye bedre inne siden det trengte igjennom dørene og vinduene. Ene veilederen vår var ganske bekymret, noe jeg skjønner godt siden hennes et år gamle datter var med på turen. Vi fikk ringt bussen vår som etterhvert, når det ble trygt, kom kjørene foran centeret. Vi kom oss raskt inn i bussen og spant avgårde til Betlehem vekk fra de spennende, men ubehagelige opplevelsene.

I Betlehem ble det et hyggelig stopp innom KFC(!!) før vi dro videre til kirken. Der var det mange mennesker, og etter nesten tre måneder i Balata hvor det knapt finnes turister var det rart å være der hvor det bare var turister. Etter litt venting i kø kom vi oss endelig inn til det rommet hvor de påstår at Jesus ble født og man kunne få ta på stedet. Om man var rask nok kunne man også være heldig nok å få tatt et bilde. Det var morsomt å få se det, men syntes det hele ble litt ødelagt av frekke og gale turister som gikk helt i spinn der nede. Snakker om at kidsa i Balata er ville, men vet nå ikke helt jeg.. Vi fikk sett litt rundt ellers og, men ble “kasta ut” av kirka av en vakt fordi guiden(som hang etter oss som vi ikke engang hadde bedt om og forsøkte å få han til å gå) snakket under gudstjenesten. Da ble jeg enda mer irritert enn jeg allerede var pga de ville turistene som ikke greide oppføre seg. Vi forlot stedet og tittet litt rundt utenfor før resten av følget reiste hjem til Balata, og jeg, Ann Stine, Camilla og Ida satte kursen mot Jerusalem.

Alt i alt en bra dag, “spennende” å ha opplevd tåregass til tross for at det ikke var spesielt behagelig. Det var også gøy å være på stedet Jesus ble født, til tross for gale turister og at det ikke lenger var en stall som jeg helst skulle sett at det hadde vært. hehe.

Svir i øynene etter tåregassen ute

Meg med Betlehem i bakgrunnen

Skal prøve å få blogget mer i morgen om jeg får tid. Skal forberede litt med tanke på den innsamlingsaksjonen vi holder på med, og undersøke litt om muligheter for diverse planer vi har her på centeret. Sier ikke noe mer om de planene før vi har fått bekreftet at det er greit, men krysser fingrene for det.

Stay tuned,
-S

Olive Harvest Festival

I dag har vi tilbragt dagen på Olive Harvest Festival rett utenfor Jenin. Festivalen er en årlig begivenhet som skjer på slutten av høstinga, og dette var 8 året det ble holdt.  Festivalen blir holdt av Canan, som hjelper bøndene på Vest bredden med salg av oliven olje til forskjellige steder i verden.

Når vi kom til festivalen fikk vi først omvisning på lokalene hvor de lager oliven oljen sin. Det var spennende å se hvordan de gjør det, oliven er jo en stor del av Palestinas tradisjon.
Da vi var ferdig med dette gikk vi rundt i butikken de hadde satt opp for dagen hvor de solgte masse forskjellig oliven olje, samt andre matprodukter som honning, oliven, soltørkede tomater osv. Alle produktene er fair trade, noe jeg syntes er veldig fint da man vet at bøndene får god betaling for de solgte produktene.  I tillegg til dette er alt økologisk så bedre enn det får det ikke blitt syntes jeg! De hadde smaks prøver så man kunne gå rundt å smake på de forskjellige olivenoljene med nystekt brød. Kjempe godt!! Dessverre for lommeboka og koffertvekta hadde de så klart også utsalg så det ble en del kilo ekstra å ta med seg hjem da jeg fant litt diverse ting som jeg tenkte kunne være fine å gi bort til jul ;-)

Etter dette slappet vi av på et uteområde hvor de serverte fersk te som kom rett fra bålet. Senere på kvelden var det tid for taler og palestinsk folkedans. Kjempe gøy å se hvordan de danser her, og etter hvert ble mange av folka som så på med også så det dannet seg en stor ring. Vi sto egentlig bare på en mur på siden og tok bilder, men danset litt siden Ma’moun, veilederen vår, også var med. Etter en stund kom plutselig et par av de som jobbet der og sa vi måtte bli med i ringen så da var vi plutselig midt i ringen og danset sikkert med 100 andre stykker. Har man sosial angst her nede får man hvert fall kurert den;-) Mange av de som jobbet der tok bilder av oss så håper vi får tak i noen av disse!

Bussturen hjem var nok en gang en historie for seg selv… Jeg tror jeg har dødsangst hver gang vi kjører taxi eller minibuss her nede for her er det verken bilbelter eller trafikkregler, i tillegg til at det ser ut som både veiene og kjøretøyene er på vei til å kollapse når som helst..  Det humper og det går, enten det skyldes fartsdumper, hullete veier eller forbikjøringer… Som jeg alltid sier når vi er ute på tur her; kræsjer vi ikke her nede burde vi aldri gjøre det hjemme i Norge på våre siviliserte veier heller.. I dag på vei hjem humpa det så mye at jeg ble så kvalm at jeg måtte kaste opp når jeg kom hjem. Det sier sitt, for jeg husker ikke sist gang det skjedde..

Alt i alt en bra dag! Veldig glad for at vi fikk til å dra, siden vi ikke har fått deltatt på oliven plukkingen. Oliven er jo som sagt en stor del av den Palestinske tradisjonen så var morsomt å i det minste få feire høstinga!

Forrige lørdag var jeg i Hebron, noe som var veldig spennende, så tenkte jeg skulle blogge om det i morgen.

Stay tuned!
-S

Testing av nerver

På tirsdag dro vi jentene på tyrkisk bad for å få skrubbet oss litt før vi drar på ferie til Tel Aviv om et par timer(!!!) 
Det var kjempe deilig med massasje(egentlig stryking), badstue og steam samt avslutning med ansiktsmaske og pleie. Det var veldig mye damer der så ting tok litt tid og ble en del venting men syntes det var verdt det uansett siden jeg nå går rundt og føler meg myk som en babyrumpe.

Vi har også vært et par turer til frisøren, og akkurat det var både nervepirrende og interessant. Første turen gikk til søsteren til veilederen vår som har en liten salong hjemme. Ida skulle farge håret brunt fra blondt, mens jeg og Camilla ble med for manikyr og pedikyr og farging av bryn. De startet med håret til Ida, noe vi alle var like spent på . Hun prøvde forklare at hun ville ha brun med litt rødskjær. Når de hadde fått satt fargen på Ida og plassert henne inn i en masking som så ut som den var fra 60 tallet sulle hun sette brynfarge på meg og Camilla. Jeg som har panikk for at brynene mine skal bli ødelagt ble ikke akkurat veldig begeistret da hun klæsja på den samme fargen hun hadde brukt i hodet til Ida.. Rødskjær på bryna, I dont think so… Håpet dette ikke skulle bli rødt men det kan man fint si at det ble, så da hun spurte om det var ok ga vi pen beskjed om at hun skulle sette i mørkebrun farge på oss.. Etter det og napping(som jeg også var veldig nervøs for) ble de heldigvis veldig fine så da kunne jeg puste lettet ut.

Vi prøvde som sagt også manikyr, og selv om det ikke var så dyrt kommer jeg neppe til å gjøre det igjen da jeg nesten gjør det bedre selv. Her var det ikke mye base og topcoat for å si det sånn.. Ikke at vi hadde forventet så veldig mye av det heller, men da har vi da hvertfall prøvd.
Vi bestemte oss også for å vokse ansiktet, noe som ikke var spesielt godt så jeg tror hun dama skal være glad hun ikke kunne norsk akkurat da.
Etterpå var vi så utrolig heldige å få på oss litt sminke for å dekke over rødheten etter voksinga. Dette var foundation som så klart var veldig lys, i tillegg til en fantastisk fin eyeliner som gikk inni hele øyet og utenfor. Aldri følt meg så fin før som etter den sminkinga. Oh wait …  Ida endte forresten opp med så å si helt rødt hår, noe hun i etterkant har fikset da vertsmoren dro hun med til en annen frisør og alle damene i salongen sto og tok på håret hennes og sa haram(forbudt) hehehe. Så nå har hun endelig fått ordnet det fint!

Etter dette har jeg klippet og farget håret jeg og, men det ble gjort hjemme. Camilla klippet av meg nesten alt håret, føles det hvertfall som, ettersom det var en del som var slitt. Etterpå stakk vi på apoteket og kjøpte frisørfarge til 30 kroner så Karianne farget det.

Slenger med et bilde av Ida inne i hårmaskinen fra en annen tidsalder. Nå skal jeg pakke siste tingene siden taxien henter oss halv tre.
-S

Bursdagsfeiring

God kveld. Nå er det lenge siden jeg har blogget så tenkte ta det igjen med en del posts utover uka.
På lørdag hadde Ida bursdag så da ble det masse feiring.
Dagen startet med en bløtkake på senga som jeg og Karianne kjøpte her i campen, var litt skeptiske men den var kjempe god og fersk så dit har vi tenkt oss tilbake til. En av de som jobber på centeret hadde også bursdag så de kom inn og spiste kake med oss. Senere på kvelden holdt vi bursdagsfeiring på taket så da kom det en del ansatte fra centeret og en noen vertsfamilier. Vi kjøpte inn kaker, snacks og brus, i tillegg til at vi plukket fine blomster som henger på et tre utenfor her. Alle gjestene hadde med kaker og gaver til tross for at de nesten ikke kjenner oss så det var kjempe koselig. De er jo så utrolig gavmilde her.
Vi hadde altså en fin dag med kaker, sang og dans, og enda litt mer kaker :-)
-S

Sleepless in Balata

I natt begynte det nok en gang å smelle rundt midnatt. Jeg lå på sofaen og spilte candycrush og ante fred og ingen fare da det plutselig smalt så høyt at jeg nesten fikk hjerteinfarkt.. Det begynte smelle mer og mer så jeg og Karianne gikk inn til guttene for å prøve å finne ut hva som skjedde siden de har utsikt til veien nedenfor. Der var det en del palestinere som sto og lagde bråk for å lokke til seg israelerne så jeg og Karianne satt i mørket ved vinduet og tittet ut fra en sprekk i gardina.
Etter en time så vi at palestinerne begynte flytte på seg og vi skjønte at noe var på fære.. Det var det for før vi rakk å gjøre noe hørte vi plutselig et smell for at så hele området ute ble lyst opp så mye at jeg ikke så annet en lys. Vi kastet oss ned på senga og lå der litt mens det smalt masse ute. Var masse røyk og bråk , så var ganske redde akkurat da. I tillegg kortsluttet lysene inne hos guttene så det var enda mer creepy. Rett etterpå så jeg uklart på grunn av det sterke lyset som ble utløst og hadde vondt i øynene et par timer etterpå.. Det smalt jevnlig frem til klokken 5 så ble ikke mye søvn på oss. Skummelt at sånn skjer rett utenfor husveggen. Var vel rundt 15 israelske soldater rett utenfor med lasere som de lyste oppover veggene her og rundt om kring. Trenger ikke actionfilm her nede, kan bare titte ut av vinduet… Bombene er jo ikke farlige, de bare lager sånne fine pipelyder i ørene til folk og blender folk. På videoen under ser dere hvordan det fungerer, bare at det de brukte her i går var klasegranater sånn at det smeller mange flere ganger rett etter hverandre og enda sterkere lys. Dagen idag fortsatte som normalt, akkurat som at ingen ting skulle skjedd. Life in Palestine..
-S

Old Town

På lørdag dro jeg og Karianne inn til Nablus for å handle litt. Siden vi ble så forelsket i gamlebyen sist gang vi var der valgte vi å dra dit igjen.
Det første vi gjorde var å kjøpe oss hver vår falafel på gata som vi spiste på når vi tuslet oppover gatene. Da følte jeg meg plutselig veldig integrert. Billig er det og, kun 5 shekel for en falafel og en flaske vann, noe som blir litt under 10 norske kroner. Score! 

Hovedgaten oppover i gamlebyen er trang og koselig med små butikker på hver side og et par sidegater. Her finner du alt fra fersk frukt og grønnsaker, til krydder, vannpiper, høner i bur klar for slakting og haier som henger etter en krok på utstilling utenfor fiskebutikken. Ja, du leste riktig, første gangen vi var der ble vi svært fasinerte når vi oppdaget at det hang en hai og dinglet utenfor en fiskebutikk rett i gata. På bakrommet sto de å kuttet opp en enda større en… På lørdag fant jeg og Karianne masse småbutikker med spennende ting. Vi fant en butikk med krydder og tørket frukt så da ble det med en pose hjem med tørket kiwi, melon, papaya, mango og ananas. De hadde til og med med og uten tilsatt sukker så der kunne man bare velge og vrake. Billig var det og! Det er også masse søte godis butikker med stort utvalg av karameller, smågodt og sjokolade. Jeg og Karianne fant en favoritt alt første uken nede i byen, og der har vi nå prestert å vært så mange ganger at han fyren smålig ler hver gang vi kommer.. Så på lørdag ble det både en tur innom der i tillegg til de andre butikkene i gamlebyen. Vi fant også en liten slags kosmetikkbutikk med masse falsk parfyme i, hvor jeg fant meg et par nydelige armbånd til en billig penge. Greide også prute 5 shekel så da var jeg ekstra fornøyd, hehee. I løpet av turen fikk vi også med oss nøtter, reddiker og plommer.
En annen ting som er hyggelig med gamlebyen er at det er en del turister der så de som jobber der er vant med oss, i tillegg til at vi ofte kommer i snakk med de få turistene vi møter på, for det er ikke akkurat snakk om mange. På lørdag var det også en del av de ansatte i butikkene vi var innom som spurte hva vi gjorde her, og når vi fortalte det ble de kjempe glade og viste stor takknemmelighet for jobben vi gjør, og det er alltid gøy.

Etter visiten i gamlebyen fant vi en butikk som solgte typiske palestinske kjoler. De to brødrene som jobbet her snakket veldig bra engelsk så vi fikk god hjelp så vi kjøpte en kjole hver. På den fulgte det også med hijab så nå kan vi pakke oss inn så mye vi vil. Deretter dro vi på til en restaurant som ligger på toppen av et kjøpesenter i 6 etasje med god utsikt over Nablus. Her fikk vi i oss en hamburger og dette kan du tro smakte godt, for mye kjøtt her nede blir det absolutt ikke. Etterpå dro vi hjem til centeret for så å avslutte kvelden med vannpipe på taket.

Barbershop i gamlebyen

Innlegg fra resten av helgen kommer de nærmeste dagene!
-S

Vi lukket kanskje øya, men vi hørte det smalt

Onsdag kveld, 11. September

Onsdag var en lang dag her i Balata. Vi sto opp klokken 09.00 for litt frokost før vår daglige arabisk lesson med veilederen vår. Etter timen endte dagen for min del, da jeg ble veldig dårlig og endte opp med å ligge hjemme resten av dagen med feber, hodevondt og kvalme. Da kvelden endelig kom etter en lang dag i senga, fikk jeg i meg litt mat og siden jeg alt sliten igjen så jeg bestemte meg for å ta kvelden tidlig. Rundt 11.30 fikk vi derimot melding av veilederen vår som advarte oss mot mulige opptøyer rett i utkanten av campen utover natta. De israelske settlerne som bor i utkanten har tydeligvis en slags kirke i nærheten som de benytter seg av, og da er det vanlig at det kommer israelske soldater med dem for å sørge for at det ikke blir noe bråk med palestinerne.

Rundt 12-00.30 tiden begynte det smått å smelle i maskingevær. Dette begynner vi bli ganske vant til nå siden det som sagt er vanlig at israelerne kommer inn i campen på natten og fyrer av skudd for å skremme beboerne.
Hyggelig er det uansett ikke hvor mange ganger man har hørt det, og det skulle vise seg at dette var barnemat i forhold til det vi skulle høre de neste timene. Etter et kvarter med litt skyting begynner det å smelle høye smell som hørtes ut som bomber.. Hva skjer nå, bomber de, slår de inn dører, hva er disse lydene?? Vi sendte fort en melding til veilederen vår som kunne fortelle oss at smellene vi hørte var sonic bombs (lydbomber) som de benytter for å skremme folk fra å komme ut av husene sine.
Sonic bombs er tydeligvis ikke bomber som utgjør noe skader, men som kun gir heftige smell som høres ut som vanlige bomber. Fant dette om lydbomber på nett:      Taktikken går ut på at kampfly flyr over området i lav høyde, ofte om natten. Når flyene bryter lydmuren, skaper de store sjokkbølger. Palestinere sammenligner lyden med et jordskjelv eller en enorm bombe. Lyden er svært smertefull for ørene, og enkelte ganger fører lydtrykket til at folk begynner å blø neseblod. (http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.589574)
Tror de bruker granater eller noe her for å oppnå det samme, så ikke like ille som det der vil jeg tro, men voldsomme lyder er det uansett.
Vi hørte også at det var en del mennesker ute i campen. Det hadde tydeligvis samlet seg en gruppe palestinere, men heldigvis holdt de seg i utkanten. Etter en tid med smell og skyting hørte vi plutselig at den palestinske gjengen kom nærmere og gikk rett forbi centeret. Dette førte til at de israelske soldatene kom inn i campen, og ikke lenger unna enn 50 meter unna husveggen vår. Jentene og guttene her har separerte rom så vi fikk ikke med oss annet enn lyder, men guttene har vindu rett ut mot der opptøyene skjedde så de fikk med seg nesten alt.
Ut av det de forklarte oss over facebook under opptøyene fikk vi ikke helt med oss handlingsforløpet, men det det endte i var at israelerne kastet 3-4 granater med tåregass mot palestinerne. Om dette var uprovosert eller grunnes at palestinerne viste motstand mot soldatene vet jeg ikke..
Da disse ble kastet stakk de fleste av dem av, mens noen av de la seg ned på bakken, og så fort israelerne dro løp de av gårde for harde livet. Om de la seg ned for å ”spille døde” for å ikke bli tatt, eller om de ble slått ut av tåregassen vet vi heller ikke, men dramatisk var det uansett. En av soldatene satt også og fyrte av skudd oppover veien her som går mellom husveggen vår og murveggen inn til skolegården der vi har jobbet siste uken. Rart å tenke på at der vi går om dagen sitter det soldater og fyrer av skudd om kvelden mens vi sitter rett innenfor veggen og hører på..

Rundt 2-02.30 tiden ble det endelig stilt siden palestinerne, som sagt, forsvant etter tåregassen. Vi fikk da endelig lagt oss til å sove, litt senere enn planlagt.. 
Ikke lett å sovne rett etter en sånn opplevelse, men med musikk på ørene sovnet jeg etter en stund godt og trygt. Denne søvnen varte derimot ikke lenge, for kl 04.00 bråvåknet jeg av enda en lydbombe.
Den var ikke veldig nær, så smellet var ikke det høyeste, men nok til at jeg hørte den gjennom headsettet mitt med musikk på..
Karianne våknet ikke av det og siden jeg ikke ville vekke henne lå jeg der og ventet og lurte på om det ville komme flere smell. Det ble ikke veldig mye søvn da heller for i løpet av den neste halvtimen kom det fire nye smell som bare ble høyere og høyere. Da det siste smellet kom var jeg sikker på at hele huset ble bombet og da våknet også Karianne i et stort skrik. Akkurat da var vi ganske nervøse for hvor høyt det neste smellet ville bli.. Vi ble også litt bekymret for hva som skjedde siden vi visste at situasjonen med israelerne roet seg for et par timer siden. Det å ligge å vente på det neste smellet med hjerte i halsen var ingen gøy opplevelse. Det kom heldigvis ikke noen flere smell, men det tok en stund før vi fikk sove siden vi ble ganske stresset av det siste smellet som var så utrolig høyt. Nattesøvn ble det dermed veldig lite av..
Dagen etter fortsatte hverdagen som vanlig, som ingenting skulle skjedd samme natt. Det er sykt å tenke på alle barna og de andre i campen lever i dette hele livet. Veilederen fortalte at dette kan skje en gang i uka, eller om de er heldige kun et par ganger i måneden. Tenker på stakkars barna som skal troppe opp på skolen neste dag som ingenting skulle skjedd. Det er tilsynelatende ingen ”big deal” siden dette er hverdagskost i livet de lever her nede.

Barn lever okkupert uten strøm eller mat,
med gunner og hat.
Sønner av hat med bønner om stat.
Det ender med tap, ender med drap.
Drømmen blir kvalt.

Vi lukket kanskje øya, men vi hørte det smalt.

-S

Ingen kjære mor

Dagen i dag har vært en kjempe fin dag og nå begynner vi virkelig å komme i gang med aktivitetene her nede. Til tross for at dagen har vært fin begynner vi merke mer og mer av hverdagens brutaliteter her nede. Det første på planen i dag var “arts” hvor vi hadde 40 tredjeklassinger. Planen var at vi først skulle snakke litt om hva som gjorde dem glade, og de skulle så tegne en tegning av noe som “makes you happy”.
Aktiviteten gikk kjempe bra og alle jentene var veldig engasjerte. Det eneste som var litt “bittersweet” med denne aktiviteten var å se hva jentene tegnet. 98% av alle tegningene hadde grønt gress, blomster og sommerfugler med barn som lekte. Her i balata er det hverken gress, blomster eller sommerfugler. Det eneste stedet du kan finne gress er en liten park vi var i her om dagen. Det er et par trær her og der med litt blomster på, ellers er det bare graffitien på veggene her som blomstrer.. Så når vi ber jentene tegne noe som gjør dem glade og de tegner disse tingene som omtrent ikke eksisterer her nede så begynner man jo å tenke litt. I Norge går vi rundt og tar det som en selvfølgelighet mens her nede er det noe stort og fint.

Senere på dagen var det tid for å ha gym med guttene. Det gikk veldig bra, men da vi kom til skolen fikk vi en veldig ubehagelig opplevelse som alle reagerte ganske sterkt på.. Da vi kommer ned til porten ved skolen ser vi en far som “forsiktig” dytter ungen sin inn porten. Man ser at gutten er motvillig og prøver å gå tilbake og da får han bare enda et dytt inn og faren snur seg for å gå. Han ser tårevåt opp på oss i det vi går forbi.. Gutten ville fortsatt av en eller annen grunn tilbake til faren så det han gjør er å gå ut av en annen port, gråtende etter faren. Det var vel ikke veldig lurt for da blir det så klart enda mer amper stemning enn det var. Faren tok gutten i nakken og dyttet han inn igjen.
Vi turte ikke se for mye, men han kjeftet på han nede ved porten for der så vi at faren og holdt han hardt i armen og stakkarn fikk et par slag.. Etter et par minutter kommer faren gående med gutten i nakken rett forbi oss og inn en dør et par meter unna der vi sto og ventet på et par lærere. Etter et par minutter kom faren ut igjen og gutten kommer hylgråtende ut igjen og hyler etter faren mens han sitter på gulvet. Det faren da gjorde var å dra/kaste han inn igjen i klasserommet mens gutten hylte for full hals mens faren sparket han inn i klasserommet. Til tross for dette prøvde gutten igjen å gå tilbake til faren igjen og da ble han slengt inn av en lærer før døra ble lukket og bevoktet av en mannlig lærer i 5 minutter. En av lærerne som kom ut av klasserommet rett etterpå kom med et stort kosteskaft så vi prøvde ikke tenke på hva som skjedde med stakkars gutten når faren dro. De går jo rundt med typ spanskrør osv der så tror nok en sånn “problem adferd” blir slått ned på. Gutten var vel kanskje rundt 6-7 år og det å måtte stå der et par meter unna og høre hylene hans mens han ble dratt rundt som en filledukke uten å kunne gripe inn er ganske hardt. Det er jo ingen ting man får gjort med det her nede, så sammenlignet med vår beskyttelse av barn hjemme i Norge var det ganske urovekkende.

I kveld hadde vi en kjempe fin session med en guttegruppe på senteret. De var mellom 12-17 år og vi skulle ha litt “emotion acting” med de. Vi trodde egentlig det var jenter vi skulle ha så vi ble litt spent da det var gutter istedet og hvordan de ville like aktiviteten. De ble delt i 6 grupper hvor vær gruppe fikk utdelt en emosjon, feks glad, lei seg, skamfull, flau osv.
Det de skulle gjøre var å lage et kort rollespill i løpet av 10 minutter hvor den utdelte emosjonen kom til utrykk. Vi var som sagt spente på hvordan guttene ville gå løs på dette og var litt nervøse for at de ikke skulle like det med tanke på at det er tenåringsgutter..
Det viste seg derimot at guttene elsket det og var kjempe engasjerte! De styra og koste seg og da det var tid for fremføring ble vi virkelig imponert. Fremføringene var kjempe godt gjennomført og de tok opp ganske alvorlige temaer i rollespillene. Feks det ene var små gutter som latet som de var på en checkpoint og at en gammel mann ble slått og banket av en israelsk soldat. En annen gruppe som hadde “flauhet” spilte at en i vennegjengen ble sint og banket de andre, når han kom til fornuften da ble han kjempe flau over adferden sin så skuespillet ble avsluttet med at han ble omringet av de andre vennene som tilga han for utbruddet. Det rollespillet som stakk dypest hos oss alle var i gruppen til noen av de eldre guttene. De hadde fått utdelt “redd” som emosjon og det skuespillet de kom med var virkelig troverdig og alvorlig. Vi tok en film av det som jeg skal legge ut i morgen så dere kan se.
Om man hadde spurt en norsk ungdomsgjeng om å lage et rollespill med emosjonen redd tror jeg resultatet ville vært særdeles annerledes…. Det gjorde virkelig inntrykk på oss.
Mange av ungdommene syntes det var så gøy at de lagde flere rollespill og fremførte og flere av de ville faktisk lage selv hjemme og fremføre for oss neste gang. Det er flott å se at aktivitetene vi setter igang skaper så stort engasjement hos dem. Det at det også får gitt utslipp for slike vonde ting som her er hverdagslig er jo kjempe bra. Vi hadde aldri sett for oss at temaene de brukte skulle være såpass seriøse så der fikk vi bare nok en påminnelse om hvordan hverdagen her er i forhold til hjemme i trygge Norge.


Alt i alt har det vært en lang og fin dag til tross for mye inntrykk som gjorde både godt og vondt. 



Der ja, da ble det nettopp fyrt av noen heftige skuddrekker et sted i campen. Israelerne er på tokt om kveldene nå virker det som.
I’m going to bed!! 


-S

 

 

 

Skudd og valgkamp

Her i Palestina er det mye bruk av fyrverkeri så det smeller flere ganger i løpet av en kveld så akkurat det har vi blitt vant til. Her om dagen gikk det også av en kinaputt i en handlegate vi gikk i når vi var i Nablus. Fikk litt hjertestopp med en gang, men hørte fort at det bare var det. Fyrverkeriet blir vi som regel ikke redde når vi hører, man blir jo så klart litt obs men etter et par sekunder hører vi at det bare er det. For et par kvelder siden når vi slappet av på taket her vi bor hørte vi et enkelt skudd oppe fra åsen over her. Der har israelerne en base så det hender de kommer ned i campen om kveldene siden det er okkupert område. Senere på kvelden når vi hadde lagt oss hørte vi faktisk en skuddrekke fra et sted i campen. Trodde først det var fyrverkeri men skjønte fort at det ikke var det allikevel så det var ikke så hyggelig.. Ble heldigvis stilt etter det så da sov vi trygt videre. 

I kveld har vi også vært på taket og slappet av med vannpipen vi har kjøpt inn for oppholdet. Da det nærmet seg nattetimene gikk de fleste inn mens jeg og Hans Kristian ble igjen for å rydde opp etter oss. Mens vi holdt på med dette hører vi plutselig noen heftige smell og idet Hans satt seg ned på huk klint inntil veggen skjønte jeg at dette her nei, det er ikke noe fyrverkeri.. I full panikk gjorde jeg det samme og håpet på det beste. Heldigvis ble det ikke noe mer en to kjappe skuddrekker så når vi hadde sittet der litt krabbet Hans bort til til lysbryteren for å slå av lysene ute og da hørte vi med en gang et par biler som kjørte avgårde rett nedi gata. Vi krabbet oss inn igjen i tilfellet det skulle skje noe mer, for det var jo tydelig at de ikke var langt unna i det hele tatt. Ikke veldig morsomt, spesielt med tanke på at vi var på taket.. Kjente adrenalinet  pumpe godt da for å si det sånn. Når jeg var tilbake på rommet gikk det kanskje et kvarter før vi igjen hørte enda en skuddrekke ikke langt unna, og ti minutter etter det ble fyrt av enda en. Ikke veldig trivelig. De tre studentene fra Volda som skal bo med oss her på senteret ankom i kveld så de fikk jo en fin start. Glad vi ikke opplevde dette første natta..
Som regel er det jo bare israelerne som fyrer av skudd for å skremme, men det kan jo gå galt. Her om dagen hadde Hans hørt et par skudd fra et området og fem minutter etterpå hadde det ult en sykebil i samme retning. 

Syntes det er veldig rart å sitte her nede å lese på facebook osv. at folk klager over valget hjemme. Så klart er dette en stor begivenhet som er viktig for Norge og vår fremtid, men det blir bare veldig ironisk å lese at folk klager over resultatet når vi hører skuddrekker rett nedi gata. Det setter ting litt i perspektiv for å si det sånn. Uansett hvem som vinner valget hjemme kommer vi til å klare oss veldig fint så i motsetning til det vi ser her nede blir det plutselig ikke så like viktig om det er AP eller Høyre som vinner. 

Nå skal jeg sove så jeg er opplagt til arabisk kurset vårt i morgen tidlig! 
Skal prøve å få satt meg ned og blogget litt om de ulike tingene vi har gjort hittil i morgen. 

Stay tuned.
-S 

 

Turen ned

Turen startet tidlig tirsdag morgen. Jeg og Karianne tok bussen hjemmefra kl 07.30 og etter en kjapp tur innom rema for en siste handletur før avreisen. Vi fikk så vidt dratt med koffertene våre(som veide 30 kg pr stk) ned til stasjonen hvor vi møtte Ann Stine, Hans Kristian og Thomas. Toget gikk 08.10 og siden jeg sov så lite natten før pga pakking sov jeg hele togturen inn til gardermoen. Vel fremme der møtte vi Ida og Camilla før vi sjekket inn all bagasjen og satte oss på flyet. 

Etter en fire timers flytur var det klart for mellomlanding i Istanbul. Her måtte vi vente i fire timer før turen gikk videre til Tel Aviv. De fire timene gikk veldig fort da jeg og Karianne surra rundt på flyplassen og tittet på de fine aladin lampene og de andre tyrkiske tingene de hadde i butikker der. Litt shopping ble det også da de blant annet hadde Victoria Secrets butikk der .. 



Fremme på flyplassen i Tel Aviv var vi veldig spente på passkontrollen da vi har hørt det kan være vanskelig å komme igjenom da de får høre at vi skal videre til Palestina. I passkontrollen gikk Ann Stine først til en luke og Hans Kristian til en annen og etter han hadde stått der litt ble resten av oss vinket dit siden vi reiste som gruppe. De stilte en del spm om hva vi skulle der nede og de vi fortalte at vi skulle jobbe med barn og gikk barnevern sa han bare surt “Arabs are not very good with children” 
Utspørringen der gikk i grunn ganske fint, har fått værre spm på grensa inn til USA når man kommer fra Canada så det gikk fint. Men til tross for dette kom vi ikke igjennom. Passene våre ble tatt fra oss og vi ble sent til et avlukke sammen med andre utlendinger de stilte spørsmålstegn til. Etter en stund kom de og hentet Ann Stine for avhør. De stilte henne en rekke spørsmål for de trodde tydeligvis ikke på at hun var student, siden hun er rundt 45, og trodde hun var læreren vår.  Hans Kristian ble også avhørt litt og etter en del venting måtte Ann Stine inn igjen på nytt. Da måtte hun feks skrive ned hele slektslinjene bakover for å vise at hun ikke var i slekt med arabere. De trodde videre ikke på oss for de trodde vistnok at Ann Stine hadde lurt med oss unge på noe… Etterhvert ville de endelig ha nummeret til Dr. Alavi som er koordinatoren vår her nede så da de hadde ringt til han og forhørt seg om prosjektet fikk vi endelig slippe igjennom.
Før vi slapp igjennom måtte derimot alle inn og skrive opp mobilnummer, email og fars og farfars navn. 
Han vi var inne hos var veldig hyggelig hos meg og slo tilogmed ann en spøk når jeg satt der. 


Vakta: Sandra B, its like the song.. 

Meg : Sitter der som et spørsmålstegn…

Vakta: The movie, Grease, you havent seen it? Oh, maybe its Sandra D. You know, “Look at me, Im Sandra Dee” 


Så det var jo veldig morsomt da.. Hadde ikke helt forventet at han skulle slå ann en spøk i den settingen.. Han hadde jo vært ganske høylytt og sint når han hadde snakket med Ann Stine. 
Når alle hadde skrevet ned denne infoen fikk vi jentene slippe igjennom, endelig, etter over 2 timer med venting. Guttene måtte av ukjente grunner sitte igjen men de slapp heldigvis inn et kvarter etter oss. Da var det bare å finne taxisjåføren om hadde ventet på oss i over to timer stakkars..

Reisen inn til Palestina gikk veldig fint, ingen kontroll på checkpointen så vi bare reiste rett igjennom. Etter checkpointen måtte vi bytte taxi og siden det ikke var nok plass i bilen måtte noens kofferter, inkludert min, festes på taket med tau.. Oh joy, var litt nervøs da, men gikk heldigvis bra. Det var interessant å se forskjellene på feks veier og belysning før og etter vi krysset checkpointen inn til palestinsk området, man så med en gang at veiene osv ble betraktelig dårligere. 

Klokken fire på natten var vi endelig fremme på centeret hvor vi ble tatt imot av veilederen vår her nede og en annen fyr som jobber på centeret. Etter det var det bare å komme seg i seng etter nesten 24 timer på reisefot. 

Blogg

Siden vi skal være her i 3 mnd har jeg bestemt meg for å opprette en blogg slik at dere der hjemme kan følge med her på hva som skjer : )
Stay tuned.